Vi spiste god mat og jeg fikk smake litt Klausthaler av pappa. Etter maten lekte vi mens de voksne satt og skravlet og hadde det ganske morsomt for seg selv. Det var en baby i huset der også - hun var syk stakkar, så hun sutret og var litt lei seg. Jeg koste henne litt og prøvde å muntre henne opp ved å kile henne litt under bena, men det hjalp ikke så masse. Men, jeg lånte lekene hennes - hun hadde fått en kjempefin dokke som laget drikkelyder når hun fikk flaske. Og en and med tre andunger som laget kvakkelyder.

Det var ganske morsomt med alle rakettene også. Det var «baaa» overalt en stund. Jeg sto i vinduet og kikket ut. Pappa og de andre pappaene var ute og sendte raketter opp i lufta. Det var klart vær så vi fikk se mye…

Først etter rakettene gikk lufta ut av meg. Da var det ikke noe moro mer…

Vi dro hjem i 1-tiden - og vi var hjemme og i seng til halv to. Det er virkelig den lengste dagen i mitt liv, ja…

Siden sist har vi vært på Eplefestivalen i Lier og der så jeg på mange forskjellige dyr og fikk smake på epler. Og fikk lov til å ri litt på hest også.

Jeg ble veldig trøtt og sliten, så jeg gikk i bakken uten å klare å ta meg for, så jeg fikk et skrubbsår i pannen. Mamma har bilder av både en lama jeg hilste på og da jeg fikk sitte på hesten, så det skal jeg få henne til å legge ut.

Edit 1.januar:

Mamma lette igjennom bildene sine for å finne igjen bildene fra eplefestivalen. Hun fant ikke noe bilde fra da jeg var på hesten, men hun tror kanskje at tante Ragnhild har det på kameraet sitt. Men, det ble tatt to mobilbilder - det av lamaen:

og fra hjemturen - der jeg er kjempesliten og trøtt og det er ganske tydelig at jeg har skrubbsår i pannen:

Enda mer edit 1.januar:

Mamma hadde rett i at tante Ragnhild hadde bilder fra eplefestivalen. Og bildet fra meg på hesten hadde de også:

Men, det er rart at jeg skal gå igjennom livet uten en eneste skade (har kanskje falt et par ganger som har blitt litt merke, men ellers har jeg aldri skadet meg tidligere) og så skjer det igjen denne helgen…

I går tidlig skulle jeg hente noe under kjøkkenbordet, og så skallet jeg i ett eller annet - kanskje stolen der. Ihverfall; da jeg gikk under bordet skallet jeg og fikk skikkelig vondt. Mamma kom og trøstet meg og vi satte oss i sofaen. Da så mamma at jeg hadde fått et lite kutt over øyet mitt. (På øyelokket på høyre øye)

Mamma fikk tatt et bilde av det også. Det er ikke et bilde vi er så veldig stolte av, men det er det eneste bildet hun fikk til der det går an å se hvor jeg skadet meg.

Mamma satt ved dataen og jeg sto på bordet bak henne (høres veldig lite barnevennlig ut dette her, men vi hadde det ganske gøy før jeg datt) Mamma hadde satt stolen helt tilbake sånn at vi lekte litt med hverandre, jeg kilte henne og hun lot som om det kilte veldig…

Men, så sto visst ikke stolen langt nok bakover allikevel, så jeg falt mellom bordet og stolen. Og vi vet ikke helt hva som gjorde at jeg fikk et bittelite kutt, og det var ikke lett å se til å begynne med hvor det var, men det var nok at jeg fikk bitt meg i leppa da jeg datt…

Da alt roet seg og mamma fikk tørket bort blodet og jeg fikk en flaske melk og vi satt og koste oss i sofaen så mamma at det lille kuttet var to små kutt - et på innsiden og ett på utsiden.

Det sluttet å blø ganske raskt og etter en flaske melk og en bolle grøt og en halvtimes kos på fanget til mamma med bok og sang så var jeg så god som ny igjen, jeg…

I morgen har jeg muligens en liten verandaleppe… skal se om ikke mamma får lagt inn bilde i tilfelle…

Jeg la meg halv åtte i kveld og var blid og fornøyd og alt er fint igjen nå, altså… var bare litt fælt akkurat da det skjedde. Mitt første møte med blod…

Det er bare det at dragningen mot dataen er så inmari sterk. Og når mamma ikke ser på så forter jeg meg bort for å prøve jeg også. Ene gangen fikk jeg tilogmed tid til å sette meg på stolen.

Og når jeg blir oppdaget sitter jeg (eller står som regel) og trykker på tastaturet med venstre hånd og på museknappene med høyre hånd. Og det er så moro å se at når jeg trykker, så skjer det noe på skjermen også… i går lastet jeg ned ett eller annet som het binaryfile eller noe sånt… eller - jeg skulle laste det ned, men så oppdaget mamma meg, og da var den moroa ødelagt.

Jeg har ikke fått til å ødelegge noe ennå (tror nok mamma er veldig glad for det), men jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde fått lov til å sitte litt i fred å taste litt for meg selv.

Og nei - det er ikke noe moro med et tastatur som ikke virker. Jeg fikk ett å leke med, men det var jo ingen skjerm der. Og det skjedde jo ikke noe, og da er det ikke noe moro.

Og hvis mamma har nok is i magen så kanskje hun tar et bilde av meg før hun føyser meg vekk fra datamaskinen neste gang…

Vi har kommet til frokosten alle dagene, det er litt trygt for meg å se at alt er likt hver dag. Men, det har vært litt tøft hjemme på morgenene når alle de andre spiser frokost og mamma smører matpakke til meg. (Jeg har fått en inmari stilig matboks med Spiderman på, så det er litt kult å spise mat i barnehagen også da…)

Vi løste problemet med en liten sulten ettåring ved at mamma og jeg koser oss litt på morgenen før vi drar med en flaske melk. Da holder det fint å vente med frokost til klokka halv ni i barnehagen.

Vi kjører til barnehagen rett etter kl 8. Først slipper vi pappa av ved stasjonen så han får tatt toget til jobben, og så kjører vi videre til barnehagen. Jeg får på meg sekken og går inn alene.

Og så blir mamma med inn og sitter sammen med meg og de andre barna litt før hun drar. Det er litt koselig at mamma er der sammen med oss. Det er jeg som bestemmer når det er greit at mamma drar hjem.

Den første dagen var mamma, pappa og jeg i barnehagen sammen. Vi kom dit klokka ti og jeg fikk lov å leke litt med lekene inne mens mamma og pappa snakket med Monica, og så gikk vi ut litt og lekte. Og så dro vi hjem. Ikke lange dagen i barnehagen, altså…

Dagen etter skulle mamma være der sammen med meg en stund. Vi kom til halv ni og jeg spiste frokost for første gang sammen med de andre barna. Etterpå skulle vi leke litt og så gå ut. Mamma dro hjem en liten stund, og det var litt skummelt med en gang, men det gikk bra… og så hentet hun meg halv tolv. Det var helt greit å være der alene.

På onsdag skulle jeg være i barnehagen enda litt lengre alene, så da satt mamma sammen med under frokosten som hun hadde gjort dagen før og så dro hun når det var greit for meg. Nå skulle jeg være alene i barnehagen og også prøve å sove der… Jeg hadde ikke villet sove alene der, men jeg fikk sove litt da jeg fikk lov til å ligge oppå Elisabeth (den ene voksne der). Jeg sov til jeg ble forstyrret da noen andre barn på hvilerommet ble vekket. Og så kom mamma og hentet meg…

Torsdag ville jeg ikke sove. Jeg hadde lagt meg ned på madrassen sammen med de andre og ligget og kikket rundt meg i rommet og hørt på musikk, men jeg sovnet ikke.

Fredag var som de andre dagene; mamma var sammen med meg under frokosten og så dro hun hjem. Vi spiste ferdig frokost og lekte litt inne og gikk så ut for å leke. Etter lek var det mat igjen, og så skulle vi sove litt. Da hadde jeg sovnet i armkroken til Camilla.

Det var litt uvant å være hjemme lørdag og søndag siden jeg hadde vært flere dager i barnehagen, men det var godt å slappe av litt hjemme også. Vi feiret bursdagen til mamma på fredag og bursdagen til farmor på lørdag, og på søndag var det enda litt kake igjen, så det ble en søøøøøt helg…

Mandag var det helt greit å dra til barnehagen igjen. Vi kjørte samme prosedyre som hele forrige uke; mamma var sammen med meg litt under frokosten og spurte hun om det var greit å si «ha det» - og det var det… så da fikk mamma «ha-det-nuss» og så gikk hun.

Jeg liker å være i barnehagen, og jeg leker masse - det er så inmari masse forskjellig å finne på…

I går holdt mamma opp to fingre og sa: «Mathilde?» med litt dyp, myk stemme. Jeg så oppmerksomt på henne og ventet på hva hun skulle si. Hun holdt fingrene sine mot meg og fortsatte: «Om to dager…. om to dager så skal du begynne i barnehage…» og jeg nikket og nikket og var såååå interessert og syntes det var så spennende det mamma sa. (Det var mamma som skjønte hva hun sa, jeg hørte bare: «Mathilde? bla bla bla… hmmm… m-mmm… bla bla bla… bil og ball og bæ bæ lille lam…» Og så bare nikket jeg fordi det så ut som det var det hun ville at jeg skulle gjøre… og jeg liker å gjøre mamma’n min glad, hun smilte så stort hver gang at jeg bare fortsatte å nikke hver gang hun kom med det samme: «bla bla bla… hmmm… m-mmm… bla bla bla… bil og ball og bæ bæ lille lam…»

Men, mest morsomt ble hele denne episoden i dag, fordi da var det: «Mathilde?» på en sånn dyp, myk måte igjen. Og da var det litt annerledes, for da var det bare én dag til barnehage, sier mamma. «bla bla bla… hmmm… m-mmm… bla bla bla… bil og ball og bæ bæ lille lam…» Og én finger… én finger i været for å vise.

Og hvis jeg som mor får lov til å skyte inn her: Det som var morsomt var jo dette med fingrene hennes. Hun holdt opp to fingre i går, og én finger i dag. Det var så tilfeldig at det virket som hun virkelig forsto dette her… Og nikket og smilte og var så enig.

Jeg tror jeg gleder meg til barnehage ihvertfall… mamma sier jeg skal få være masse ute, og at det er andre barn å leke med. Og så har jeg fått nytt regntøy, så jeg kommer til å få være ute når det regner også - og hoppe i vanndammer og sånn…

Kommer selvfølgelig tilbake med referat om hvordan jeg syns det har vært å gå i barnehage - sånn når jeg har litt erfaring på det.

Det var litt for nå. Vi kommer sterkere tilbake, vi… So long!

Mamma telte over 20 skritt av gangen en gang. Jeg hadde gått mange flere skritt enn det tidligere på dagen, men det så ikke mamma selv…

Men, nå regnes det at jeg går på ordentlig. Ikke bare prøver å gå, men at jeg virkelig KAN gå. Og alle syns det er morsomt. Og snart går jeg såpass fort at jeg ikke trenger å krabbe i det hele tatt mer. Jeg krabber litt innimellom, men det er lite…

I dag har det blitt enda mer gåing på meg. Det var 12 skritt som var rekorden på mandag. I dag har jeg gått 14-15 skritt. Det kan tilogmed hende at det var et par til, men mamma ble så forfjamset at det kan ha vært en tellefeil der… tenker jeg skal vise dem senere i dag, jeg… og i morgen… og i helgen…