Jeg sov ganske mye da jeg var helt ny. Det virket som om mamma hadde sovemedisin i melka si... ;-) Men, så ble jeg litt større og da var jeg ikke like trøtt og kunne være våken inntil et par timer av gangen.

Etter 2 måneders alderen begynte ting å skje... Jeg begynte å smile mer bevisst og leke med babygymmen og se etter familien min når de gikk over gulvet forbi meg.

• Fødselen: Løftet hodet når jeg lå på magen på brystkassen til mamma
• ca 1 uke: Smilte litt - men ikke helt bevisst (tror de voksne ihvertfall). "Snakket" mye, lyder som høres ut som "godt", "hei", "hau" og "ja"
• ca. 5-6 uker: Smilte bevisst. Viste tydelig med kroppen at jeg ville komme opp. Snakket oftere og mer bevisst som "svar" når noen pratet til meg.
• 10 uker: Lekte med babygymmen helt bevisst. Slår til lekene som lager lyder. Ble oppmerksom på at jeg har en tunge i munnen. Aper etter når noen lager grimaser.
• 11 uker: Mamma og de måtte avgårde og gjøre noen voksenting så jeg hadde barnevakt for første gang og fikk flaske (og erstatning i stedet for vanlig melk.) Og det gikk kjempegreit...
• 12 uker: Jeg har et leketeppe på gulvet som jeg ligger på om dagen. En dag da jeg var 12 uker så mamma at jeg hadde snudd meg mot speilet mitt. Jeg løfter beina høyt i været og vrir meg over på siden. Og samme uken snurret jeg rundt på gulvet. Mamma la meg med bena den ene veien, og etter en liten stund hadde jeg snudd meg 90°.
• 3 mnd + 1 dag: Snudde meg fra ryggen til magen for aller første gang!
• 4 mnd: To tenner - den første kom 13.august og den andre 17. august
• 5 mnd: Nå snur jeg fra ryggen til magen - både fra høyre og venstre side. Og jeg tar ting som jeg rekker fram til og bytter leker og ting fra hånd til hånd. Jeg løfter hodet fra gulvet når jeg ligger på ryggen - ganske høyt også. Og jeg har blitt så myk at jeg får foten min inn i munnen.
• 5 mnd: Jeg skjønner nå at Mathilde - det er visst meg! Og denne mnd øvde jeg masse på å snu meg rundt. Jeg er litt redd for å snu fra mage til rygg enda, men det går ganske radig den andre veien. Og jeg snurrer rundt på gulvet og kommer meg litt fram på den måten. Er ingen racer enda, men jeg kommer meg.
• 6 mnd: Nå har jeg blitt en racer til å komme meg fram. Jeg har pappa-lyder og mamma-lyder (selv om pappa er det som kommer oftest) - og jeg elsker å leke med katten vår. Jeg kryper framover og snurrer rundt og leker masse om dagene.
• 7 mnd: Ikke så masse veldig nytt - men jeg blir stadig raskere til å komme meg rundt på gulvet.
• 8 mnd: Jeg krabbet for første gang dagen etter 8 mnd dagen min. Den dagen og dagen etter krabbet jeg litt, men så sluttet jeg med det - det går mye raskere å krype framover. Jeg er veldig glad i hermeleker, og jeg ler masse. Jeg "spiller på slurva" også - det er moro.

Jeg var bare en bitteliten spire i mammas mage da hun oppdaget at jeg virkelig var en liten spire i magen hennes... Hun tok en graviditetstest i slutten av juli 2004 og da den viste positiv ble mamma og pappa veldig glade... De feiret meg med god mat på restaurant den dagen.

Mamma "visste" at det var en liten jentebaby som vokste i magen hennes - mye fordi svangerskapet med meg var litt annerledes enn med storebrødrene mine, Raymond og Markus.

De forskjellenene hun merket det på var blant annet kvalme. Hun hadde ikke vært kvalm med guttene, men jeg laget visst til kvalm for henne de første ukene. Ikke sånn veldig mye at hun kastet opp og var veldig dårlig, men nok til at det var ekkelt... Og en annen forskjell var at hun fikk gravidmage som syntes - det hadde hun heller ikke hatt med brødrene mine - da var magen veldig liten. (Ikke det at den var så stor nå, men større enn sist ihvertfall)

Og vekten var en tredje forskjell. Med både Raymond og Markus gikk hun opp endel (24 kg med Raymond og 14 ½ kg med Markus) - men med meg gikk hun bare opp 10 kg - kanskje derfor magen syntes bedre denne gangen...

Ellers var hun frisk og i fin form gjennom hele svangerskapet. På slutten følte hun seg tung og ble veldig utålmodig etter å møte meg...

Mamma hadde følt seg "lite gravid" siden alle symptomer på graviditet hadde blitt borte - men da hun fikk se meg på skjermen og så at jeg både sprellet med beina og veivet med armene uten at hun kunne kjenne det selv, så ble hun rolig...

Mamma trodde hele tiden at jeg var en jentebaby, og da jeg ble født søndag 20.mars fikk alle se at det var jeg jo... Jeg ble født på kvelden etter bare 4-5 timer med vonde rier. Jeg var ganske ivrig på å komme meg ut og mamma var ganske ivrig på å få meg ut, så vi samarbeidet fint med å få meg ut i verden. Og da jeg kom ut og skrek som jeg skulle og hadde ti fingre og ti tær og ble lagt opp på mamma'n min, da var alt som det skulle være...

Og sånn var det den kvelden jeg ble født. Mamma og pappa var kjempelykkelige over at det var akkurat meg som ble født. Jeg var mest opptatt av å suge pupp og få mat og varme. Jeg frøs masse, men heldigvis var mamma god og varm så snart var jeg også varm.